Britannica kontra Wikipedia
Man kan spørre seg hvorfor vi betaler i dyre dommer for online-versjonen av Encyclopædia Britannica, når Wikipedia er helt gratis? Og når innholdet ofte er like godt?
Det aller enkleste svaret er: fordi du får bedre karakterer hvis du bruker Britannica. Wikipedia trekker ned!
Det litt mindre enkle svaret er at dette har mer med hvem som sier noe enn hva som blir sagt. Hvis du skriver en opplysning i en oppgave, la oss si “Shakespeare skrev Hamlet”, så kan læreren spørre deg hvordan du vet det?
Hvis du svarer: “Det står i Britannica” så er du på trygg grunn. For Britannica er skrevet av eksperter, og kontrollert av eksperter. Ekspertene ble eksperter ved å ta lange utdannelser og eksamener, hvor de ble opplært og til slutt godkjent av andre eksperter igjen. Så når du sier “Det står i Britannica”, er det jevngodt med å si at “Det har jeg fra en hel gjeng med eksperter som har studert og sjekket ned til minste detalj – så det så!”
Det kan fremdeles være feil, all verdens eksperter kan godt ta feil – det vet vi jo. Men i så fall er det deres feil! Det er ikke din! Du spurte de som hadde rede på det. Du gjorde så godt du kunne. Hvis du stoler på Britannica, og det viser seg at Britannica tar feil, så er det ingen som kan ta deg på det. Du kan ikke få dårligere karakter på grunn av det. Britannica får skylden, ikke du!
Wikipedia, derimot, er skrevet av – hvem da, egentlig? Det kan godt hende det er rett, det som står – det er like ofte rett som det som står i Britannica, faktisk. Men hvis det er feil, får du skylden. For si “Det står i Britannica”, er jevngodt med si “Jeg hørte det av en villt fremmed fyr jeg traff på gaten”. Da har du dummet deg ut, da gjorde du ikke så godt du kunne for å sjekke at det du skrev er sant. Og da kan du få dårligere karakter.
Derfor Britannica.
Det betyr ikke at du ikke kan bruke Wikipedia til noe, tvert i mot – men er om det en annen gang.
Progresjon på bloggen
Denne posten er en kort gjennomgang av forskjellige tekniske utfordringer jeg har løst i bloggen siden forrige Workshop 13. mars.
- Jeg har lagt inn et eget bilde i headeren, det er en del av det samme jeg har brukt i Facebook.
- Jeg har lagt inn et internt søk for bloggen øverst til høyre.
- Lenkene (blogrollen) er redusert til bare nettressursene bloggen skal handle om. Resten av lenkene har havnet i Delicious-siden min, som dukker opp i en egen widget litt nede i spalten til høyre.
- Jeg har fått til en boks med Flickr-bilder i spalten til høyre (dette misforsto jeg opprinnelig, jeg hadde lagt et Filckr-bilde rett inn i en post i stedet).
- Jeg har lagt inn rss-feeds fra egne sider på Facebook og Twitter i spalten til høyre.
- Jeg har tatt i bruk kategorier.
- Jeg har fått inn et kart fra Google Maps – her følte jeg vel at jeg ikke fikk helt til det med å lage egne kart, men det ble nå et slags resultat.
- Det er blitt en slags podcast , om enn ikke akkurat den løsningen vi opprinnelig fikk beskjed om å prøve.
Det har altså vært en del fremgang, men jeg har bare fått tid til å finne ut av maskineriet. Det har ikke blitt noe særlig innhold, og jeg har ikke gjort noe for å markedsføre bloggen. Jeg synes likevel jeg får en del ut av dette, og er ganske imponert over alt som er mulig å få til.
Podcast
Mp3-fil lagt inn som test. Musikken er “Flutterby” av Philter, den mest poulærer låten akkurat nå på NRK Urørt.
Hordaland fylkesbibliotek
Video: gammel moro
Da gjør jeg et forsøk på å laste opp en video. Jeg har ikke noen videoer disponible, så jeg prøver med litt eldgammel bibliotekarhumor:
Flickr og Facebook lagt til
Originally uploaded by Skolebibliotek VGS Hordaland
Jeg har opprettet konto på Flickr. Foreløpig har jeg bare noen generiske bilder lastet ned fra Wikimedia Commons, men jeg skal få på plass bilder av helt ekte skolebibliotek i Hordaland etter hvert.
På bildet: tidlig elev-pc.
Jeg har også opprettet en Facebook-konto for prosjektet, den er helt tom.
